Nå er det ganske lenge siden jeg har sagt noe sånt som “Det smaker vondt!”.  Ikke fordi jeg har blitt så voksen og flink at jeg synes all mat er god, men jeg har vel utviklet et snev av høflighet, og i tillegg har jeg klart å lære og tilvenne meg mange smaker jeg virkelig ikke satte pris på tidligere.  Paprika, for eksempel, synes jeg nå at smaker godt. Tidligere var jeg en av dem som ville jublet over grandis uten paprika.   Løk var alltid et enormt problem for meg, i den grad at en tacosaus eller lignende med løkbiter i var helt uspiselig. Nå klarer jeg å forholde meg til løk i gryter og panner,  men blir nok aldri på talefot med rå løk, eller løk alene som tilbehør til noe som helst.   Det er greit – kompromiss er bedre enn ingenting. Livet er langt enklere når en løkbit i en gryterett ikke lenger saboterer hele matgleden.

Jeg synes det er helt i orden å være voksen og ikke like enkelte matvarer. Virkelig! At det skal fremstilles som barnslig eller uoppdragent finner jeg faktisk provoserende – en del av det å bli voksen er jo å få lov til å ha sine egne preferanser, og ikke lenger bli truet og overtalt i retning rosenkålen ved middagsbordet.   Ønske om å endre egne matvarer skal man også få lov til å utvikle på egenhånd – synes jeg.    Det kommer gjerne naturlig sammen med andre ønsker mange etterhvert får for seg selv – hvor sunnhet og vektkontroll gjerne er motivasjons-stikkordene.

Jeg har altså allerede lagt en del arbeid i å lære meg nye smaker – men det er fortsatt noen punkter på lista over “Ting jeg anser som skrekkelig sunne og ønskelige i dagligkosten, men som jeg liker så lite at det gjør vondt å legge det i handlekurven”.

Ett slikt punkt kan for eksempel være fisk, jmf fiskeprosjektet mitt, men la oss peke ut en spesifikk vare:  Laks.   I butikkene hvor jeg ferdes er det laksen som troner i alle fiskedisker, den er tilgjengelig i et utall varianter, fersk og frossen, filetert og hel, kotelettskivet, varmrøkt, kaldrøkt, gravet, fancy salma og hverdagspålegg.  Jeg har lest at oppdrettslaksen ikke nødvendigvis er så innmari sunn lenger, men myten lever godt i hodet mitt, altså.  All den rosa fisken fremstår som supernæring jeg egentlig ikke har lyst til å spise.   Men det kommer seg, altså.  Jeg jobber med fiskespising. Det blir stadig bedre. Men jeg vet ikke helt om jeg tror på at jeg noengang kommer til å ha lyst på laks på samme måte som jeg har kronisk lyst på en stekt nakkekotelett, for eksempel.

Jeg annonserte for verden at jeg ga opp forsøkene på å like avocado.  Det er ikke helt sant. Jeg har smuglest oppskrifter på iskremer og smoothier,  vurdert en cobb-salat i ny og ne.  Det sitter så langt inne å gi opp; den er så fin og grønn og fet. Og anvendelig! Jeg har allerede forsøkt avocado-sjokolademousse, gratinert avocado, vanlig avocado, smoothie-avocado, guacamole, avocadomuffins,  baconcado -  og jeg skjønner’n fortsatt ikke. Jeg vil så gjerne at superfrukten skal minne litt mindre om snørr.  Jeg kommer til å fortsette å prøve, da.

Jeg får rykninger i idealist-spiserøret mitt når jeg observerer oppskrifter som kombinerer disse nemesis-matvarene mine.  Hjelp!

Andre ting jeg ikke er så glad i er for eksempel rå tomat. Æsj, bløtt og ekkelt og ødelegger teksturen til annen mat i nærheten.  Sylteagurk er også helt feil i de fleste sammenhenger jeg finner det i. (Nå vet du omtrent hvordan det ser ut når jeg dissekerer utested-burgere for å finne det spiselige i midten.) Nå er det jo heldigvis svært enkelt å unngå enkelte andre ting med en LCHF-livsstil, men jeg skjønner fortsatt ikke hva ananas eller rosiner har i noe som helst å gjøre…

Jaja. Fisk og avocado!  Det er en veldig kort “Mat jeg burde like”-liste i forhold til hva den har vært.    Er du altetende? Kresen og krevende?

Gratulerer med dagen!

Hvilke kaker serveres rundtomkring i dag, mon tro?   Her har jeg en dekadent Black Sunday-sjokoladekake å feire med.

Det er forresten ikke bare grunnloven som blir eldre på denne tida…

Dette kom i posten…

Jeg lover å ha en utroooolig rååå dag asså!

Oops – hva var den lyden? Var det noen som bestilte seg en iskremmaskin? …